Aserbaijan: Sabina Babayeva - When the music dies

Vertslandet Azerbaijan slipper å kvalifisere seg til finalen, og stiller med Sabina Babayeva, en jente som har ønsket å delta siden Azerbaijan deltok for første gang i 2008.  I år får hun sjansen, og tradisjonen tro har Azerbaijan brukt oljepenger på svenskehjelp til å skrive en låt.  Av alle svensklåtene i år, hele 10 i tallet, er nok denne den beste, men det skal mye til for at den vinner.  Sabina synger bra, og låten er sånn midt på treet, men jeg tipper hun får en god plassering.  Det er bare synd at hun ikke representerer den generelle musikksmaken og folkesjela i hjemlandet, og Azerbaijan som deltagerland har vist seg å være det minst interessante helt siden de entret konkurransen.

De fem store

Britene sender en skikkelig sviskesanger i år. Engelbert Humperdinck har holdt på som musiker in hel mannsalder, og vel så det.  Han hadde masse store hits på 60-tallet, mest kjent er kanskje "Release me". I år synger han "Love will set you free".  Han er en gammel mann med god stemme, og det er en fin keltisk vri på låten.  Til tross for svenskehjelp, dette er det beste bidraget britene har sent på lenge. 

Italia er tilbake, og sender Nina Zilli, en dame som ville sklidd rett inn i enhver spaghettiwestern som femme fatale.  Hun er utrolig kul, det er bare synd man ikke kan si det samme om låta hennes.  Den som kunne vært ekte italiensk pasta med kjøttboller, smaker som svenske köttbullar, og da hjelper det ikke at dama er kul så det holder.  "Svenskehjelp" er kanskje et litt forslitt begrep, all den tid det minner mer om bjørnetjenester.

Maria Chiara Fraschetta, ja altså Nina Zilli, har studert opera, og har oppkalt seg selv etter Nina Simone.  Det kunne vært verre. 

38 år gamle Anggun er født i Indonesia, og føyer seg inn i rekka av jenter med langt mørkt hår som synger enkel pop-musikk.  Veldig forglemmelig, og litt for vanlig til franskmennene å være, de sender som regel noe som fanger publikums interesse på den ene eller den andre måten.  Denne jenta må nok se seg slått av kypriotiske Ivi og greske Eleftheria, som konkurrerer om akkurat de samme stemmene.

Spania sender flamencosangerinnen Pastora Soler, eller Pilar Sánchez Luque, som hun egentlig heter.  Ingen tvil om at dama kan synge, jeg er faktisk mest spent på om spanjolene har tatt seg råd til å kjøpe en hel kjole til den stakkars jenta til finalen.  Finanskrisa har som kjent rammet Spania hardt.  Låten hennes er en typisk svensk ballade.  Hun synger på spansk, men det smaker köttbullar likevel.  Den eneste trøsten er at vi vet at Spania kan bedre, så lykke til neste år heller.  Uten svenske bjørnetjenester.

Tyskland hadde en idol-aktig konkurranse for å velge sin Baku-artist, og endte til slutt med Roman Loeb og "Standing Still".  For all del, "four chords of power" blir aldri feil (anbefaler et søk på youtube, man får opp noen ganske fantastiske treff.  Han er en kjekk ung mann, stemmen er behagelig, og låten svir ikke i ørene.  Likevel blir det for platt og kjedelig.  Skal man fuske med en låt i denne sjangeren bør den være noe helt spesielt.  Pluss i boken for å ikke høres ut som en ESC-låt.

Irland: Jedward - Waterline

Jeg klarte ikke la være å smile av energien og opptredenen til tvillingene fra Irland i fjor.  Det sinnsyke håret, de hinsidige kostymene, den bisarre låten og heftige sceneshow.  I år er de redusert til et boyband med rart hår og rare klær.  Næh, dette var skuffende, virkelig.
Låten er en av mange svenske produksjoner i år, den glir like lett ut av øret som inn.  Det finnes ikke noe spesielt ved den som trigger stemmelysten hos publikum, tyggegummipop i sinnsvak innpakning er og blir like fullt tyggegummipop.

Moldova: Pasha Parfeny - Lautar

Pasha, eller Pavel Parfeny, er barn av en musikalsk familie, og er en veletablert artist i hjemlandet.  Han har også formell musikalsk utdannelse, og har høstet priser for jobben sin.  Dette er fjerde gangen Pasha deltar i ESC, og første gangen han vinner og får representere landet i finalen.  Enhver artist som skal representere Moldova har store sko å fylle.  Moldova  sender de mest episke innslagene man kan tenke seg, og sammenlignet med Zdob si Zdub er ikke dette episk nok.  Likevel, Moldova deltar under mottoet "det viktigste er ikke å vinne, men å delta", og er dermed et land som alltid sender unike, genuine bidrag som fanger folkesjela i landet.  Slikt har jeg respekt for. 
Teksten er på engelsk, men tittelen er rumensk.  En Lautar er en musiker som underholder på private tilstelninger, i dette tilfelle et bryllup.  En lettbent låt med preg av balkansk folkemusikk.  Nesten litt kult, men bare nesten, men et svært hederlig forsøk.  Jeg gleder meg uansett til Pashas opptreden, tipper vi får se noe fullstendig uventet.

Østerrike: Trackshittaz - Woki mit deim popo

Østerrike stiller med et boyband som spiller.... hip-hop, kanskje?  Uansett, dette er verken morsomt, kult eller hipt.  Det er så rølpete at dette fort kunne blitt en schläger under russefeiringa, hadde den vært en mnd senere.  Man må nesten ha en viss promille for å la seg underholde av dette.  Jaja, ingen skal si at ikke delfinale 1 er full av snåle overraskelser.  Tviler likevel på at vi får se denne i finalen.  I såfall vil det bli på bekostning av noen som fortjente det mer.

Rist på skitarn


Wir san am Start Klunker 24 Karat
Unsa Bier hot 1 2 grad Mundart yeah wir 2 san Stars plündern Bars
Wir san am Start und olle Leid schrein heyaheya hey
Wir san Partyindiana trogn de Federn auf de Kepf
Und jetz außa mit de Depf jetz kummt de Nudlsuppngang
Fruttn yey scho laung kann soichn Jubltrubl gseng
Und sie taunzn und sie shaken an de Staungen an de Theken
Bin vazaubat d Fruttn schau wie sa si räkeln

Geht scho woki mit deim Popo
Woki mit deim uuuh uuuh
Woki mit deim Popo
Yeah yeah so gfoit ma des
Geht scho woki mit deim Popo
Woki mit deim uuuh uuuh
Woki mit deim Popo
Weil wos i wü bist du

Und i geh nei in Club de Ladies hom an feinen Schmuck
Owa er is duat wo man ned glei vermut
I schau nur sie au sie taunzt auf da Strip Staung
Bin am Start oida zick Fraun bei mir brennt nix au

Nudlsuppengang wos geht und alle schrein how how
Und die Weiba san am taunzn se gengan nur low low
Sie wicklt mi uman-finga sie wü an Winna Winna
Und daun kauns springa springa booty shake schlimma Finga

Dei Popo hot Gefühle
Dei Popo is a Teil von dir
Sitz erm ned auf die Stühle
Dei Popo hot a Meinung yeah
Dei Popo wü Bewegung
Drum woki woki woki
Dei Popo wü Begegnung
Geht scho gib erm wos er braucht

Dei Popo wird ned müde
Dei Popo sogt wos aus von dir
Kum shake erm er wüs wüd he
So dass des gaunze Haus vibriert
Dei Popo muas am Start sei
Drum woki woki woki
Dei Popo muas am Start sei
Geht scho gib erm wos a braucht

Ungarn: Compact Disco - Sound of our hearts

Dette er mitt favorittbidrag i år ved siden av Montenegros.  Låten høres ut som noe f eks Coldplay kunne laget, og er ikke en umiddelbar stemmesanker i sin delfinale, til det er den ikke hesblesende nok, ikke pompøs nok, rett og slett ikke smakløs nok til at den egentlig vil kvalifisere seg. 
Låten er bra den, men grunnen til at jeg ikke tror den vil kvalifisere seg, er vokalist Csaba Walkó s totale mangel på scenetekke og utstråling.  Introverte opptredener slår som regel ikke an i ESC.  Compact Disco er etablerte musikere, og har gitt ut to studioalbum.  Låten "Sound of our hearts" handler om det generelle emosjonelle forfallet i Europa, og om å ta vare på forholdet til de rundt seg for at vi ikke skal gå til hundene.  Videoen er iallefall glimrende:

The whole big world is just one place.
You can say (that) is all the same.
You may feel: hatred is sown
We can show you it’s no way to go.

This is the sound of our hearts,
If you listen.
This is a zeal from above
and it can say it all
This a fever they can’t take away
This is the sound of, the sound of,
the sound of our hearts.

Harmony can be achieved,
(Just) find some way to get connected.
Differences may not be wrong
They enrich (the) things that we know.

Different faiths, different views
All we can do is to turn them in key.

This is the sound of our hearts,
If you listen.
This is a zeal from above
and it can say it all
This a fever they can’t take away
This is the sound of, the sound of,
the sound of our hearts.

Russland: Buranovskiye Babushki - Party for everybody

Denne delfinalen er veldig, veldig mye sirkus og moro, og Russland fornekter seg ikke.  I den nasjonale finalen danket denne gjengen bestemødre fra den lille landsbyen Buranovo som ligger i Udmurt-republikken ut 2008-vinneren Dima Bilan som sang duett med Yulia Volkova fra T.AT.u.  Gruppa består av 8 gamle damer og en "kunstnerisk ansvarlig".
Det er vel bare å innse det.  Denne låten er verken god, eller godt gjennomført, men damene sjarmerte russerne i kne, så de kommer nok til å få en del "just for the lulz"-stemmer, som de fleste tulle-bidrag får.  Pengene disse damene evt tjener, skal gå til ny kirke i landsbyen.

Danmark: Soluna Samay - Should've known better

Første gang jeg hørte det danske bidraget kunne jeg styre min begeistring, men nå når alle bidragene er klare, må jeg si at Danmark har en av de beste låtene i år.  Riktignok satser de trygt og godt på en lett poplåt som alltid, en vaskeekte middelmådighet av en låt.  Soluna har dessuten en litt irriterende stemme, men det er likevel en besnærende særegenhet over bidraget hennes som gjør at jeg får lyst til å plassere Danmark inne på Topp 5.  Det som likevel irriterer meg mest med denne låten, er at den første strofen er nærmest klin lik Seals "Crazy". 
Soluna har tysk far, sveitsisk mor, er født i Guatemala og flyttet til Danmark som 10-åring.  Skikkelig multikulturell jente som har drevet med musikk omtrent hele livet.  Hun ble oppdaget på gata hvor hun opptrådte med musikerforeldrene sine, så jeg tipper overgangen fra å være gatemusikant til glitter og glam i Baku blir stor.  Uansett, lykke til Danmark, håper å se dere i finalen!

Kypros: Ivi Adamou - LaLaLove

Jadda, nok en utdanket X-faktordeltaker, og hun er verken bedre eller dårligere enn sin greske kollega.  Samme type låt har de også, billig party-pop med en sterk eim av svenske kjöttbullar utgått på dato.  Svenskene har nemlig en finger med i spillet her også, låten er skrevet av et team bestående av Alex Papaconstantinou, Bjorn Djupstrom, Alexandra Zakka, Viktor Svensson.  Jeg tror ærlig talt ikke Ivi klarer å vrikke seg helt til finalen, men man vet jo aldri.  Mørkhårede syngejenter i minimale anntrekk med hjernedøde poplåter er nemlig ikke mangelvare, faktisk er det såpass mange av dem at det er vanskelig å skille den ene fra den andre.  ESC-muk.  Gamle griser og småjenter liker sikkert dette.

San Marino: Valentina Monetta - The Social Network Song

Dette er et av årets absolutte høydepunkt - eller lavmål - og et innslag jeg gleder meg vilt til å se live!  Orginalt het sangen til Valentina "Facebook! Uh Uh Oh", men på grunn av EBUs bestemmelser mot å nevne merkevarer i tekster (Facebook i dette tilfellet), måtte San Marino enten endre teksten eller hoste opp et nytt bidrag.  De valgte å endre teksten ved å legge på en masse beep-beep's, oh-oh's osv, og det uten at det tok poenget bort fra sangen.
Her er originalen:

Og re-maken:

Valentina er ingen stor sangerinne,  men det er i ferd med å vokse en liten kult fram rundt henne.  Ikke fordi låten er så bra, men fordi dette bidraget er ufrivillig morsomt, en skikkelig saftig ESC-kalkun!  Gjør gjerne noen bildesøk på Valentina *humre*  På uhøytidelige favorittkåringer på nett er denne låten en skikkelig klatrer, fortsetter hun i samme tempo fram mot finalen, skal man ikke se bort fra at Valentina kan gjøre det riktig så bra med sin ... eh....  dype tekst og fantastiske ansiktsmimikk.

The social network song

 oo ooooooo ooo

I like

Are you ready for a little chat?
And a song about the Internet
It’s a story ‘bout a social door
You’ve never seen before
If you wanna be seen by everyone
Wanna be in the dream and have some fun
If you wanna be on the hook
Then simply take a look

OH OH UH OH OH
Everybody loves you so
OO OO UH OH OH
Everybody that you know

Do you wanna be more then just a friend?
Do you wanna play cyber sex again?
If you wanna come to my house
Then click me with your mouse

Hello UH OH OH
Never gonna let you go

Your logging in then it begins
And your computer is waking you
Taking your time away
The scene is right for social light
You're on the Internet anywhere
Anytime night and day

OH OH UH OH OH
I like
Everybody loves you so
OO OO UH-OH OH
Mi piace
Never gonna let you go

So you wanna make love with me?
Am I really your cup of tea?
Are you really the one that’s you?
And am I really me?

OH OH UH OH OH
I like
Everybody loves you so
Social network oh
mi piace
Never gonna let you go

You’re login’ in with just a friend
But soon the Internet's
Beeping and peeping around the bend
We used to greet friends on the street
But now it’s googling giggling gaggling
When we meet

BEEP BEEP UH OH OH
How about a little chat?
Group: OO OO Network Fans
Meet ya @ The Internet

Do you really like politics?
Wanna talk about dirty tricks?
Are you really a sex machine?
Or just A beauty queen?
Everybody is better than before
Everybody is calling out for more
Everybody in cyber Ville is knocking on your door

BEEP BEEP UH OH OH
I like
Everybody does a show
OO OO UH-OH OH

Mi piace
If you like it click and go
Now you know it is easy loggin' in
For a little more fun and cyber sin
Wanna know what this nets about
The hard part’s loggin’ out

OO OO UH-OH OH
Now I've got a million friends
Goodbye network fans
This is how the story ends
Oh Oh –
BEEP BEEP

Israel: Izabo - Time

Izabo er et veletablert band bestående av dyktige musikere med stor suksess i hjemlandet.  Hovedsjangeren deres er vel indie-rock med arabiske undertoner, men "Time" er litt mer lettfordøyelig enn hva bandet vanligvis gir ut.  Versene synges på engelsk, mens refrengene er på hebraisk.  Spesielt rockete er ikke dette bidraget, det minner meg heller om en miks av fordums 70-talls melodi grand prix blandet med  britpop a'la Suede.  Det er mange retro-bidrag i år som flørter med 60 og 70-tallsinspirerte schlägers, og i det selskapet når ikke denne helt opp.  Typisk bidrag som havner midt på treet resultatmessig.   Men for all del, en million ganger bedre enn Dana International!

Finland: Pernilla Karlsson - När jag blundar

Pernilla Karlsson tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland, og låten er en hyllest til morskjærligheten og dedikert moren hennes.  Hun har skrevet sangen sammen med broren sin, Jonas, som er en anerkjent produsent i Finland.  I finalen blir hun å synge på svensk, for som hun selv sier, det blir vanskelig å fange den følelsesmessige dybden om man skal synge på noe annet enn morsmålet.  Holdningen har jeg respekt for.
Jeg er ikke like begeistret for balladen hennes.  Etter Iris lange gjesp hadde jeg ikke lyst på en ny ballade, til tross for at Pernillas låt er langt sterkere.  Den er bare ganske uinteressant og kjedelig, men kanskje den kvalifiserer seg med god hjelp fra vennligsinnede naboland i både øst og vest.  Jeg tviler, egentlig.

Belgia: Iris - Would you

Iris heter selvsagt ikke Iris.  Hun heter Laura Van den Bruel, og er en flamsk 17-åring som for et par år siden ble fanget opp av plateselskapet sitt under en lokal talentkonkurranse.
Det er ingen tvil om at jenta kan synge.  Hun minner meg litt om både Shania Twain og Miley Cyrus på samme tid, og det er greit når man bare er 17 år.  Likevel hjelper ikke talent stort når man har en veldig enkel låt det overhodet ikke er noe spesielt med.  Straks man har hørt balladen hennes har man glemt den.  Det blir vanskelig for Iris å kvalifisere seg til finalen.

Sveits: Sinplus - Unbreakable

Sinplus består av brødrene Ivan and Gabriel Broggini, og de har selv skrevet låten "Unbreakable", som var den første låten som ble klar for Baku allerede i desember. Ivan har alltid spilt gitar, mens Gabriel hadde en hang til keyboard og trommer inntil han oppdaget sangstemmen sin. 
Det er en merkelig låt.  Jeg får et bestemt inntrykk av at Gabriel forsøker å etterligne Rob Thomas måte å synge på, men det koker bort i påtatt dårlig engelsk uttale.  Sviiiiim egeinst the strimm, following your vaildest drimm...  Hvorfor i all verden er det så tilgjort?  Dessuten er de selverklærte rockere, og de første sekundene av låten narret meg første gang jeg hørte den.  Ikke verst, tenkte jeg, også kom det gudsjammerslige refrenget som gutta i O-zone (Dragosta din tei, alle husker dem vel?) nok ville ofret oldemora si for å kunne få gitt ut.  Det hele blir en underlig låt som bare er irriterende. 
Sinplus har jobbet veldig hardt i vinter, og opptrådt på flere nasjonale finaler i ulike land for å promotere låten sin.  Det kan hende det har lønnet seg, og at de får en del poeng på gjenkjennelsesfaktoren, men dette er likevel en virkelig, virkelig bedriten låt.

Romania: Mandinga - Zaleilah

Romania stiller med skikkelig latino-pop av det virkelig billige slaget.   Kritiske røster i hjemlandet har bedt vokalisten i Mandinga, Costi Ionita, om å stille i så lite klær på scenen i Baku for i det hele tatt å bli husket siden de mener hun er en såpass middelmådig sanger.  Etter videoen å dømme, så ser det ut som om hun tar dem på ordet.   Vel, middelmådig latino-pop kommer man ikke langt med i ESC, og denne låten konkurrerer om de samme stemmene som bla Hellas og Kypros, og i det selskapet trekker Romania det lengste strået.  Billig og tarvelig nok for en finaleplass er det absolutt mulig at dette er.
Forresten er det ikke en sekkepipe vi ser i videoen, men en rumensk cimpoi, så lærte man noe nytt i dag også.

Albania: Rona Nishliu - Suus

Nok en dame som ikke holdt helt i mål i hjemlandets Idol-kåring.   Teksten har hun skrevet selv, "Suus" er latin og betyr "personlig".  Jeg skjønner ikke et ord av hva hun synger, men jeg føler smerten hennes.  Faktisk føler jeg smerten i øregangene så intenst at jeg regelrett verker etter å trykke på mute-knappen.  Mye hyling og skrål, og ellers dørgende kjedelig. Kan godt hende den har apell hos en og annen sjel der ute som lar seg imponere av skrikete syngedamer, men jeg kan styre min begeistring.

Latvia: Anmary - Beautiful song

Linda Amantova som er Anmarys virkelige navn, er nok en utslått talentshowdeltaker som prøver lykken i ESC.  Latvia stiller med en skikkelig tulle-sang som handler om hvor fint og fantastisk det hadde vært å vinne ESC, for da hadde alle sammen husket låten og henne for alltid.  Akkurat som Johnny Logan. 
Låten i seg selv er såpass dårlig at jeg ikke gidder kritisere hennes manglende sjarme og skumle øyne, dårlige engelsk eller sure toner.  Denne låten tviler jeg på vi får se i finalen.  Innse det Anmary, du rekker ikke Johnny Logan opp til knehasene engang.  Men kjoleskifte, det liker vi!

I was born in distant nineteen-eighty
The year that Irish Johnny Logan won
Thirty years ago, they still remember
So dream away
Today's the day
I'm singing out my song

When I join this grand parade of winners
And we've made this song a worldwide hit
I will buy oh my own mike to sing in
And all the jobs I've had before I'm surely gonna quit

Beautiful song is on the radio, is in the tv shows and so on and on
Beautiful song that everybody hums and everybody loves

My Mom said I'd grow up to be a singer

And Daddy smiled when gave me my guitar
I do my best, and I'll be so much better
Brightest of the highest and the farthest of the stars

And on that day when Sir Mick Jagger phones me
Tell him, please, that I am very busy
Writing brand new songs with Paul McCartney
So sorry Mick, I'll call you back, someday I'll call you back...

Beautiful song is on the radio, is in the tv shows and so on and on
Beautiful song that everybody hums and everybody loves

Hellas: Eleftheria Eleftheriou - Aphrodisiac

Hellas sender gresk-kypriotiske Eleftheria Eleftheriou, en x-faktordeltaker fra sesong 2 i hjemlandet, som ikke nådde helt opp.  Og akkurat .... der..... mistet jeg interessen.
Denne låten er komponert av et svensk låtskriverteam bestående av Dimitris Stassos,Mikaela Stenström og Dajana Lööf.  Hva jeg mener om svenske låtskrivere skal jeg skrive mer om ved en senere anledning, la oss bare nøye oss med å konkludere med at dette er intetsigende party-pop som fulle nordmenn på sydenferie kanskje kunne hatt en hang til å like sene nattetimer på den lokale discoen.  Dette er så kjedelig som ESC kan bli, fullstendig forglemmelig.  Hellas klarer nok å få en plass i finalen, de har mange gode venner i sin delfinale til å dele ut stemmer, men dette er ikke årets vinner.

Island: Gretà Salomè og Jònsi - Never Forget

Dette bidraget vant den islandske finalen, og skal ut som nr 2 i delfinale 1:

Et hederlig forsøk, og absolutt et bidrag som kommer til å sanke stemmer.  Jeg er temmelig sikker på at vi får se Island i finalen.  Et erketypisk ESC-bidrag som spiller på det dramatiske og etniske, en miks som er veldig besnærende for mange.  Jeg ble derimot kjempeskuffa da islendingene presenterte denne videoen:

Å synge på engelsk tilfører ikke låten noe som helst, det heller svekker det islandske særpreget, noe som er synd.  Likevel håper jeg på et bra islandsk resultat.

Greta Salóme Stefánsdóttir er en islandsk artist/låtskriver og utdannet fiolinist. Hun er i tillegg til profesjonell musiker, student ved Iceland Academy of Arts hvor hun tar mastergrad i en avansert vokalteknikk som kalles  Complete Vocal. Med seg på laget har hun Jónsi, eller Jón Jósep Snaebjörnsson, som representerte landet i Istanbul 2004. Til daglig er han vokalist i bandet Svörtum Fötum, dette er første gang de to artistene jobber sammen.

Montenegro: Rambo Amadeus - Euro Neuro

Rambo Amadeus er mannen som skal sparke hele sirkuset i gang, først ut i første semifinale.  I mine øyne den mest episke starten man kunne fått!  VG presterte å gi denne låta terningkast 1, noe som vitner om at de ikke har skjønt noe som helst av låten.  Samtidsjazz blandet med etnopop og rapping om krisen i europa er ikke en helt dagligdags blanding, men med en kul fyr som Rambo Amadeus funker det som bare pokker!  Dette er rosinen i ESC-pølsa i år, men jeg tror ikke den kommer til finalen.  Man kan håpe, men det blir for sært og snevert for den gemene almuen.
Rambo Amadeus er en kjent figur fra ex-jugoslavisk underholdningsbransje.  Skal ikke påberope meg kjennskap til akkurat det, men mannen bruker ironi og humor for å fremme sine synspunkter i låtene sine som aldri har vært spesielt radiovennlige.  Han har ofte uforutsigbare opptredener, så jeg gleder meg som en småunge på julaften til å se hva han finner på live.
Antonije Pušić som han heter, nærmer seg 50 år, og scene-navnet Rambo Amadeus er en blanding av John Rambo og Wolfgang Amadeus Mozart.  Nevnte jeg at mannen bruker mye humor i sitt virke som artist?
Uansett, videoen til "Euro Neuro" er helt fantastisk, og her er teksten:


Euro skeptic,
analfabetik, try not to be hermetic.

Euro Neuro don’t be skeptik,
hermetic, pathetic, analfabetic
forget old cosmetic
you need new poetic, estetic
eclectic, dialectic

Euro neuro don’t be dogmatic, beaurocratic,
you need to become pragmatic,
to stop change climatic, automatic
need contribution from the institution
to find solution for polution
to save the children of the evolution

Euro neuro
Euro neuro
Euro neuro
Monetary brake dance
Euro neuro
Euro neuro
Euro neuro
Give me chance to refinance

Blaue grotte ausflug do Zanjica
heute habbe obotnica

Euro neuro I don’t like
snobism, nationalism, puritanism
I am different organism,
my heroism is
pacifizam altruizam
I enjoy biciklizam, liberalizam
turizam, nudism, optizam,
it is good for reumatism

Euro neuro
Euro neuro
Euro neuro
Give me chance to refinance


Euro neuro I got no ambition
for high position
in the competition
with air condition
different mission different school
I got only one rule
always stay cool
like a swimming pool.

Euro neuro
Euro neuro
Euro neuro
Monetary brake dance
Euro neuro
Euro neuro
Euro neuro
Give me chance to refinance

Velkommen!

Hei!

Jeg ELSKER eurovisjonens melodifestival, kjent som ESC eller til og med Melodi Grand Prix!  Denne bloggen vil være mitt sted å få utløp for min entusiasme, og kanskje treffe på andre elskere (og hatere) av den gigantiske kitch-festen som finner sted hvert år.  For tro ikke et eneste øyeblikk at dette handler om musikk.  Det musikalske er som regel av heller tvilsom kvalitet, og det er en blodig fornærmelse å sammeligne musikken som presenteres i Eurovision Song Contest med seriøse artister og låtskrivere.  ESC er en helt egen sjanger bestående av 99% forglemmelig møl, og en og annen sjelden perle av en låt.  Men jeg ELSKER showet like fullt.  Det er sirkus, det er fest, fråtsing i klisjeer og ærlig, renspikka underholdning.  ESC er ingen politisk arena, men det er viktig å sende ut signaler i form av stemmer til naboland om at man fremdeles er gode venner og liker hverandre. 

Jeg heter Hege, og kommer fra Tromsø hvor jeg bor sammen med mann, to døtre og tre katter. 
Jeg husker fremdeles den første Frand Prix-finalen jeg fikk lov til å være oppe sent for å se.  Det var i 1982, og Nicole vant for Vest-Tyskland med "Ein bisschen Frieden".  Jeg var nok en anelse for liten det året, for låten fremstår ikke som veldig mytisk for meg.

Derimot husker jeg langt bedre 1983.  Jeg var 9 år, og fikk mareritt av den skumle dama som sang for Spania.  Jeg tuller ikke, hun gjorde et dypt inntrykk:

Det var også året da Norge sendte Jahn Teigen (duh!), og Sverige sendte Carola for første gang.

Nok mimring for i dag.  Nå er det sengetid, og i morgen skal jeg gyve løs på årets bidrag som skal kjempe om tvilsom ære i Baku i mai.

Natta!